Å bruke tegning i naturfag

 
 

Det er mange fordeler med å bruke tegning i naturfagundervisning. Mange temaer er komplekse og abstrakte. Når lærer og elever tegner, kan det gjøres i moderat tempo. Litt informasjon gis om gangen, i det tempoet som passer elevene. Tegningen kan være enkel i starten for deretter å bli mer avansert og detaljrik etter hvert. Dette er det eksempler på i filmene «Kroppen: sirkulasjonssystemet» og «Kroppens systemer: Blodet».

Når læreren viser fotografier, filmer eller illustrasjoner til elevene gis ofte mye informasjon på en gang. Tegner læreren og elevene selv, tar dette lengre tid enn om det vises en figur eller en illustrasjon. Tiden det tar å tegne er verdifull, spesielt for de elevene som trenger tid på innlæring.

Implisitt i tegning ligger tilpasset opplæring. Noen elever tegner grovt og enkelt, mens andre lager sirlige tegninger, perfeksjonert til fingerspissen. Begge deler kan være like riktige.

Videre gis det eksempler på hvordan tegningen kan benyttes, både av elever og lærer, relatert til temaet kroppen.

Kroppen

Kroppen er et elevnært tema siden alle elever har kropp. De aller fleste har fire lemmer, torso og hode. Inni kroppen beveger vi oss over i en mer abstrakt verden. Ved hjelp av tegning kan vi visualisere det abstrakte i kroppen og gjøre det mer konkret. Respirasjonssystemet, sirkulasjonssystemet, sansesystemet, nervesystemet, urinsystemet, hormonsystemet og fordøyelsessystemet er noen av kroppens systemer egnet for undervisning gjennom tegning.

Tegningene kan være en forenkling av abstrakt virkelighet eller brukes metaforisk. For eksempel kan et hormon tegnes som en konvolutt fordi det handler om en beskjed som sendes. Energi kan illustreres ved å tegne et lyn og fettsyren omega-3 kan illustreres som en enkel fisk.

“Kroppen: Sirkulasjonssystemet”
Denne filmen viser og forklarer hvordan tegning kan benyttes i undervisning av sirkulasjonssystemet.

 

“Kroppens systemer: Blodet”
Her forklares forskjellen mellom en sunn og en usunn blodåre gjennom tegning og ord.

 

Fordøyelsessystemet 

Her følger eksempler på hvordan lærer og elever kan bruke tegning i forbindelse med temaet fordøyelsessystemet.

 

Læreren kan starte med å be elevene tegne det beste de vet å spise, eller eksempler på sunn mat. Til de elevene som sier «Jeg vil ikke tegne», er det viktig å tydeliggjøre at hensikten med tegningen ikke er at den skal være «fin», men forståelig.

Etter at elevene har tegnet kan lærer tegne et hode med øyne, nese og munn på tavla og forklare at tennene bryter maten mekanisk ned, og illustrere dette ved å tegne tenner i munnen.

Ved siden av munnen kan lærer tegne mat som for eksempel en gulrot og en fisk. Mens lærer tegner tenner og mat som er tygd i biter, kan elevene tegne det samme mens de gjør tyggebevegelser. Mekanisk nedbrytning blir da forklart gjennom tegning og fysisk handling. Selv om en elev ikke anser seg som en god tegner, er de ofte gode til å kopiere tegninger fra tavla.

Videre blir maten presset ned til magesekken hvor den brytes kjemisk ned. Elevene kan, sammen med læreren, tegne magesekken hvor matbitene blir til enda mindre biter. Maten skal gi energi til kroppen. For å illustrere energi kan det tegnes et lyn, og slik illustreres energien næringsstoffene fra maten gir til kroppen.

Næringsstoffer kan trekkes inn i undervisningen ut i fra de første tegningene elevene lagde av favorittmaten sin. Videre kan elevene tegne mat med karbohydrater, fett og proteiner. For eksempel brød, fisk (omega 3), egg og kjøtt.

Tegninger av fordøyelsessystemet, elev 7. trinn.

 

Her er noen flere eksempler på hvordan læreren kan benytte tegning for å forklare og konkretisere temaet kroppen.

 
Tegning av respirasjonssystemet, elev, 7. trinn.

Tegning av respirasjonssystemet, elev, 7. trinn.

Mal, laget av  lærer.

Mal, laget av lærer.

For at læreren skal lykkes med å bruke tegning som et verktøy i undervisningen er det en fordel å planlegge omtrent hva som skal inngå i tegningen, slik som over. Dette kan gjøres med utgangspunkt i kompetansemål i læreplanen eller fra sider i læreboka. Ofte kan tegningen bli annerledes enn det som var planlagt, fordi elevene kommer med innspill til hva som kan inngå i tegningen.

Skjelettet, tegnet av elev på 7. trinn ved Huseby skole.

Skjelettet, tegnet av elev på 7. trinn ved Huseby skole.

 

Målgruppe
Her er det tatt utgangspunkt i kompetansemål etter 7. trinn og temaet kroppen, men tegning er relevant å bruke i mange ulike naturfaglige temaer på alle nivå.


Aktuelle fag
Naturfag. I tillegg gis det eksempler på kompetansemål som kan være aktuelle i mat og helse samt kunst og håndverk.

Læringsutbytte for elevene
Naturfag er et sentralt fag for å beskrive og forstå hvordan vår fysiske verden er bygget opp. Når elevene tegner det de observerer kan det hjelpe dem til å legge merke til detaljer, former og størrelsesforhold. Tegning kan også gjøre det lettere å forstå abstrakte temaer. Når elevene lager visuelle notater, bestående av både tekst og tegning kan det føre til at de husker lærestoffet bedre, fordi de får flere knagger å henge informasjonen på.

 

Eksempler på fag og kompetansemål

Naturfag+

I naturfag skal elevene ha en utforskende tilnærming og de skal arbeide praktisk. I naturfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring blant annet om at elevene skal tilegne seg kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse. Den grunnleggende ferdigheten å kunne skrive handler blant annet om å beskrive observasjoner og erfaringer ved å bruke tegning og tekst.

Eksempel på kompetansemål, etter 7. trinn

  • gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvordan systemene virker sammen

Mat og helse+

I mat og helse skal elevene blant annet lære om hvilken mat som kan bidra til å redusere helseforskjeller i befolkningen. Elevene skal få innsikt i og utvikle evne til å velge og reflektere kritisk rundt mat og måltider

Eksempler på kompetansemål, etter 7. trinn

  • forklare hvordan maten virker som energikilde og byggemateriale for kroppen
  • samtale om rådene for et sunt kosthold fra helsemyndighetene, og beskrive sammenhengen mellom kosthold, helse og livsstil.

Kunst og håndverk+

Kjerneelementet visuell kommunikasjon innebærer at elevene skal kunne lese, forstå og bruke det visuelle språket. Utvikling av tegneferdigheter er helt grunnleggende for å kunne kommunisere ideer, erfaringer, budskap og sammenhenger. Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring handler i kunst og håndverk om at elevene skal utvikle evne til skapende tankeprosesser og praktisk problemløsning. Elevene skal også utvikle evne til å uttrykke seg gjennom varierte formater og på ulike arenaer.

Eksempel på kompetansemål, etter 7. trinn

  • tegne form, flate og rom ved hjelp av virkemidler som kontraster, skygge, proporsjoner og perspektiv
 

Ressursen er utviklet av Liv-Tone Nilsen:

Liv-Tone Nilsen er lektor og underviser i naturfag ved Huseby barneskole. I tillegg er hun utdannet faglærer i kunst og håndverk. Nilsen er lærebokforfatter i naturfag for Cappelen Damm. I 2018 fullførte hun mastergrad i undervisningsvitenskap med fordypning i naturfag ved OsloMet – Storbyuniversitetet, hvor tegning som pedagogisk grep i undervisning står sentralt.

Utvikling og tilrettelegging
Kunst og design i skolen
kontor@kunstogdesign.no
Tlf. 452 98 609

Forrige
Forrige

Å bruke tegning i matematikk, KRLE og kunst og håndverk